Lag-på-lag-systemet for skikjøring: Hva du faktisk bør ha på deg i fjellet

Tre-lagssystemet for skikjøring i fjellet er et av de temaene som høres opplagte ut helt til du faktisk fryser ved -15 °C i utilstrekkelige klær, eller blir overopphetet i et godt innerlag kombinert med en altfor varm jakke. Denne guiden er praktisk: hva hvert lag gjør, hva du bør se etter ved kjøp, og hvordan utstyrslisten til en sesongarbeider faktisk bør se ut.

Innerlaget

Innerlaget ligger direkte mot huden. Funksjonen er fukthåndtering – det flytter svette bort fra huden før den kan kjølne mot kroppen og gjøre deg kald. Et fuktig innerlag er verre enn ikke å bruke innerlag.

Materialer: merinoull gir naturlig temperaturregulering, motstår lukt gjennom flere skidager uten vask (relevant når ett plagg er på fjellet og ett ligger til vask), og er fortsatt behagelig når det blir litt fuktig. Syntetiske stoffer – polyester og polypropylen – tørker raskere enn ull, er billigere og fungerer omtrent like godt når det gjelder å transportere fuktighet, men mister luktmotstanden raskt. Begge deler fungerer; det praktiske valget for en sesongarbeider er mellomtykk merino til hovedsesongen og syntetisk stoff til dager med høy intensitet eller vårskikjøring. Materialet du kategorisk bør unngå, er bomull – det absorberer fuktighet, holder den mot huden, isolerer ikke når det er vått, og blir svært raskt kaldt.

Tykkelse: innerlag finnes i lett (høyere aerob intensitet, vårskikjøring og varmere dager) og mellomtykt (kalde dager og heisdominerte dager der du ikke produserer så mye varme). De fleste alpinister bruker mellomtykt som standard.

Mellomlaget

Mellomlaget gir isolasjon – det holder på varmen, men beskytter ikke mot været. Skallet håndterer været; mellomlaget håndterer temperaturen.

Alternativer:

Dun – svært godt forhold mellom varme og vekt, og enkelt å pakke sammen, men mister det meste av isolasjonen når det blir vått. Fint i kalde og tørre forhold, men problematisk i våt snø eller vårsmelting når ytterlaget kan bli fuktig av snø.

Syntetisk isolasjon (Primaloft, Thinsulate og tilsvarende) – holder på varmen når det er fuktig og tørker raskere enn dun. Det mest praktiske valget for skikjøring, der du jevnlig får snø på deg. Forholdet mellom varme og vekt er litt dårligere enn for dun, men påliteligheten under varierende forhold veier opp for det.

Fleece – pustende og ikke vindtett, og fungerer godt som et mykt innerlag eller et varmt mellomlag på milde dager. En tykk fleece gir omtrent like mye varme som en tynn syntetisk jakke; en lett fleece er et godt varmeplagg på mindre kalde dager. Pusteevnen er genuint nyttig ved skikjøring med høy intensitet.

En vest i stedet for en hel jakke er verdt å vurdere som mellomlag – den holder overkroppen varm uten å begrense armbevegelsene, og gjør det mindre sannsynlig at du blir overopphetet i en fysisk krevende nedfart.

Skallet (ytterlaget)

Skallet beskytter mot været: vindtetthet, vanntetthet og pusteevne. Spesifikasjonene er viktige og verdt å forstå før du kjøper.

Vanntetthet måles i millimeter vannsøyle (HH) – høyden på en vannsøyle stoffet tåler før det lekker. 10 000 mm HH er det praktiske minimumet for skibruk; 20 000 mm HH er standarden du bør sikte mot gjennom en hel sesong der du skal kjøre i alt fra kraftig våtsnø til is og vårslaps. En jakke som er merket «vannavvisende» i stedet for «vanntett», vil trekke gjennom ved vedvarende kraftig snøfall – forskjellen betyr noe og står ofte med liten skrift.

Pusteevne måles i gram per kvadratmeter per 24 timer (g/m²/24hr) – mengden vanndamp stoffet slipper ut. Høyere tall betyr bedre pusteevne. Sikt mot 15 000 g/m² eller mer til skibruk. Et skall med god vanntetthet, men dårlig pusteevne, holder snøen ute samtidig som det fanger svettedamp på innsiden – du blir våt innenfra uansett.

Merker: Arcteryx, Patagonia og Mammut lager teknisk svært gode skallplagg i premiumklassen; Helly Hansen og Spyder er vanlige i skisteder og balanserer ytelse med mer tilgjengelige priser; RAB, Haglöfs og Jack Wolfskin ligger i mellomklassen og gir god verdi for en sesong. Det viktigste er å sjekke de faktiske spesifikasjonene for vannsøyle og pusteevne, i stedet for å anta at prisen sier noe om ytelsen.

Den komplette utstyrslisten for en sesongarbeider

Klær:

• Innerlag til over- og underkropp, minst 2 sett – ett på kroppen og ett til vask
• Mellomlag (fleece eller syntetisk vest eller jakke)
• Skijakke: minst 20 000 mm HH vanntetthet; ventilasjonsglidelåser under armene er verdt å ha
• Skibukse: samme standard for vanntetthet; forsterket sete og mansjetter for slitestyrke gjennom fem måneder med daglig bruk

Hode og ansikt:

• Hjelm: ikke til forhandling. Ett uplanlagt fall på isete preparert løype i moderat fart uten hjelm er nok til å avslutte en sesong eller noe verre. MIPS (Multi-directional Impact Protection System) er nå standardanbefalingen – det gir ekstra beskyttelse mot rotasjonskrefter utover vanlig skallkonstruksjon
• Briller: fotokromatiske linser (som automatisk tilpasser seg lysforholdene) er verdt pristillegget gjennom en hel sesong der du kjører i alle forhold, inkludert flatt lys, whiteout og sterkt solskinn på samme dag
• Hals eller buff: dekker åpningen mellom jakkekragen og hjelmen eller brillene – en åpning som raskt blir merkbar i vind

Hender:

• Skihansker klassifisert til -10 °C eller kaldere, ordentlig vanntette – ikke motehansker med tynn isolasjon. Forskjellen mellom en ordentlig skihanske og en motehanske er omtrent 500 gram varmeisolasjon, noe som skiller fungerende hender fra følelsesløse, hvite fingre på en kald stolheis
• Et lettere par til varme vårdager og skikjøring i overgangssesongene

Føtter:

• Skisokker fra et ordentlig skimerke (Darn Tough, Smartwool, Falke) – tettsittende, legghøye og polstret på de riktige stedene. Vanlige sportssokker klumper seg i støvelen og skaper trykkpunkter. Det høres ut som en liten detalj helt til du gjør dette hver dag i fem måneder
• Egne, korrekt tilpassede skistøvler, ikke leiestøvler. En hel sesong i leiestøvler betyr garantert ubehag og dårligere ytelse. Støvler er det ene utstyret der det å ikke eie dine egne har en direkte daglig kostnad for skikjøringen

Et praktisk råd om kjøp

Hvis du kjøper utstyr til din første sesong, bør du prioritere skalljakken og støvlene. Alt annet – mellomlag, innerlag og hansker – kan kjøpes rimelig og erstattes enkelt. Et dårlig skallplagg gjør hele sesongen elendig uansett hva du har under. Dårlig tilpassede støvler begrenser både skikjøringen og gleden over fritiden fra dag én. Kjøp disse to tingene ordentlig, og vær mer fleksibel med resten.