De beste skiresortene for après-ski og uteliv

Fra legendariske barrunder til undergrunnsklubber – resortene der festen er like viktig som skikjøringen

Après-ski-kulturen på et skiresort er ikke en fotnote til skikjøringen – for mange sesongarbeidere er den halve grunnen til å være der. Fem måneder er lenge, og kvaliteten på det du gjør mellom klokken 16 og midnatt, former sesongen like mye som det du gjør mellom klokken 9 og 15. Noen resorter er berømte for utelivet av gode grunner. Andre er overraskende rolige. Denne guiden dekker resortene der det sosiale miljøet faktisk holder gjennom en hel sesong.

Hva «godt uteliv» betyr for en sesongarbeider

For en turist som er der én uke, betyr godt uteliv én flott kveld. For en sesongarbeider betyr det et bærekraftig miljø – nok variasjon til at du ikke gjentar de samme tre barene i samme rotasjon hver uke i fem måneder. De beste destinasjonene for sesongarbeideres uteliv har:

Flere typer utesteder: livemusikk, DJ-kvelder, klubbkvelder, rolige puber og utendørs après-terrasser – ulike stemninger for ulike humør og ukedager
Et prisnivå som passer sesongarbeidere: turistbarer i eksklusive resorter kan ta €15 eller mer for en øl. De beste utelivsresortene har steder der ansatte kan drikke til priser som ikke spiser opp hele ukebudsjettet
En fast ukekalender: faste kvelder (torsdager for bransjen, personalrabatter på tirsdager og månedlige livemusikkarrangementer) gir sesongen sosial struktur
En blanding av lokale og internasjonale gjester: barer som bare retter seg mot turister, blir fort ensformige. Det beste utelivet på et resort har en base av lokale, tilbakevendende sesongarbeidere og ansatte i skiindustrien, i tillegg til turistene

St. Anton, Østerrike: Europas joker

St. Anton am Arlberg har et helt uforholdsmessig stort uteliv i forhold til størrelsen. Mooserwirt og Krazy Kanguruh er to av verdens mest berømte après-ski-steder – utendørsterrasser i løypene der après begynner i det øyeblikket heisene stenger, med høy musikk, livemusikk og en stemning som bygger seg opp gjennom ettermiddagen og inn i kvelden.

Den avgjørende forskjellen fra en sesongarbeiders perspektiv er at selve byen har nok barer, restauranter og steder som holder åpent sent til at après-ski fortsetter som en hel kveld i stedet for å ta slutt klokken 19. Piccadilly Bar har vært en institusjon for sesongarbeidere i flere tiår. The Pub er akkurat det navnet antyder. Utelivet her varer lenge og er høylytt, og miljøet som oppstår rundt det – guider, instruktører, ansatte i gjestfrihetsbransjen og tilbakevendende gjester – er seriøst.

Sesongen i St. Anton varer fra desember til begynnelsen av april. Fjellene er virkelig i verdensklasse (se sesongguiden for St. Anton). Kombinasjonen av krevende terreng og Alpene beste uteliv i ett og samme resort er vanskelig å argumentere mot.

Verbier, Sveits: Eksklusivt, men med ekte dybde

Utelivet i Verbier er dyrt. En runde med drinker på Pub Mont Fort eller Fer à Cheval i travle uker gjenspeiler Verbiers høye prisnivå. Men miljøet er ekte, kvaliteten er høy, og det fungerer ordentlig gjennom sesongen i stedet for å være et fenomen som bare finnes i turistsesongen.

Farm Club er Verbiers legendariske undergrunnsklubb – virkelig under bakken, med DJ-kvelder i verdensklasse gjennom sesongen, og et av de få stedene på resortet der publikum både er internasjonalt og genuint blandet mellom velstående turister og sesongarbeidere og ansatte i skiindustrien. Martine's er det pålitelige stedet for sene kvelder.

Après-ski på selve fjellet – særlig ved Ruinettes og på ulike terrasser midt i fjellet – er jevnt over sterkt. For en sesongarbeider med et budsjett som tåler sveitsiske priser, er utelivet i Verbier noe av det beste i Europa.

Méribel, Frankrike: Det britiske kjerneområdet

Méribel er det britiske skiresortet. Sesongmiljøet er hovedsakelig engelskspråklig, pubene drives for et britisk publikum, og den sosiale infrastrukturen gjenspeiler dette. Ronnie's Bar er ankeret – en ordentlig bar med livemusikk, en lojal tilhengerskare blant sesongarbeidere og en ukentlig rytme som blir ryggraden i sesongens sosiale liv.

Det større Trois Vallées-området (Courchevel, Val Thorens, Les Menuires og Méribel) betyr at du kan reise til forskjellige resortlandsbyer for variasjon hvis du har base i Méribel – Val Thorens har særlig sitt eget utelivsmiljø. Det store antallet britiske sesongarbeidere betyr at det sosiale miljøet er lett tilgjengelig fra første dag.

Val d'Isère, Frankrike: Après-kultur som sitter i veggene

Val d'Isère har hatt et velutviklet après-miljø i førti år, med tyngdepunkt ved Folie Douce (utendørs après-ski-terrasse og underholdningssted), Petit Danois, Moris Pub og nattklubben Club 21. Folie Douce er et av de mest kopierte après-ski-konseptene i Alpene – live-DJ-er, dansere og en terrasseatmosfære som bygger seg opp gjennom ettermiddagen.

Sesongmiljøet her er stort og veletablert. Val d'Isère og naboresortet Tignes tiltrekker seg mange britiske, australske og internasjonale arbeidere, og det sosiale miljøet er genuint blandet mellom resortansatte, fagfolk i skiindustrien og tilbakevendende gjester.

Niseko, Japan: En annen type miljø

Utelivet i Niseko er roligere etter europeisk standard, men har sin egen særegne karakter. Hovedlandsbyen Hirafu har en rekke barer og restauranter som starter tidlig på kvelden, med en blanding av tradisjonelle japanske izakayaer, skibarer i vestlig stil og noen få steder som holder åpent sent. Gyu+ Bar har blitt en institusjon for sesongarbeidere; Wild Bill's og flere andre steder rundt Ace Hotel-området utgjør de sene alternativene.

Kulturforskjellen er reell – normene for japansk uteliv er annerledes enn i Alpene – men det internasjonale miljøet i Niseko har utviklet sin egen sosiale infrastruktur rundt dette. Puderskikjøringen her er blant den beste i verden, og utelivet er godt nok for en hel sesong, selv om det er roligere enn i St. Anton eller Méribel.

Balansen mellom øl og skikjøring

Alle erfarne sesongarbeidere har funnet sin egen versjon av dette regnestykket: Hvor mye après-ski er forenlig med å kjøre godt på ski dagen etter, kjøre trygt, holde seg frisk gjennom en hel sesong og faktisk utvikle ferdighetene sine i stedet for bare å ha det gøy?

Det finnes ikke ett svar som gjelder for alle, men mønstrene er tydelige. Sesongarbeidere som fester hardt de fleste kvelder tidlig i sesongen, angrer som regel innen mars – både fysisk og økonomisk. De som finner en rytme – harde sosiale kvelder én eller to ganger i uken, moderate kvelder de fleste andre dager og tidlige kvelder før pudderdager – får som regel bedre sesonger totalt sett.

De praktiske tommelfingerreglene:

Ikke gå ut kvelden før en pudderdag. Du går glipp av ukens beste skikjøring.
Finn personal- og bransjekveldene. De fleste resorter har en kveld (ofte midt i uken, gjerne tirsdag eller onsdag) der resortansatte får rabattert inngang, og baren hovedsakelig består av sesongarbeidere fremfor turister. Dette gir best verdi og best stemning for å møte folk i bransjen.
Lag et godt alternativ hjemme. Et velutstyrt kjøkken og en grunn til å bli hjemme er like verdifullt som å vite hvor du skal gå ut. De beste sesongene har et sosialt liv som strekker seg utover barene.

Relatert: De beste après-ski-resortene | Slik holder du deg frisk gjennom en skisesong | Slik lager du et budsjett for en skisesong